Boken 'The Posthuman Child' utfordrer institusjonaliserte aldersdiskriminerende praksiser innen grunnskolen, tidlig barndomsopplæring og lærerutdanning. Den tar utgangspunkt i et kritisk posthumanistisk perspektiv på utdanningens formål, og gir en genealogi av psykologi, sosiologi og filosofi knyttet til barn og barndom. Her blir de dominerende oppfatningene av barn og barndom belyst, og det kommer frem hvordan disse oppfatningene ofte plasserer barnet som epistemisk og ontologisk underordnet. Boken inneholder både praktiske og teoretiske eksempler på filosofisk arbeid med studentlærere, lærere, andre praktikere og barn i alderen 3-11 år fra Sør-Afrika og Storbritannia. Den tar opp problemstillinger om hvordan barn regelmessig blir marginalisert, diskriminert og nektet anerkjennelse, særlig for barn som er kvinner, svarte, lever i fattigdom eller har et morsmål som ikke er engelsk. 'The Posthuman Child' gir et unikt bidrag til avkoloniseringen av barndomsdiskurser. Underbygget av kvalitetsbilder og andre slående bilder, fremsetter boken et radikalt forslag for fremtidens utdanning.
