I denne innovative og engasjerende boken argumenterer forfatteren for at vår genetiske informasjon er nært knyttet til andres genetiske informasjon, noe som gjør det umulig å hevde en 'rett til privatliv' på samme måte som i andre deler av livet. Denne posisjonen reiser viktige spørsmål rundt tilgang til sensitiv data. Boken antyder at vi kan bli nødt til å gi slipp på bestemte intuisjoner om hvem som kan få tilgang til vår genetiske informasjon, og den tar opp bekymringer knyttet til diskriminering av mennesker med spesifikke genetiske egenskaper. Forfatteren understreker imidlertid at reguleringen av tilgang til genetisk informasjon krever et mer nyansert perspektiv som ikke baserer seg på det vante språket om rettigheter. Gjennom boken foreslås det nye måter å tenke på når det gjelder hvem som har tilgang til hvilken genetisk informasjon og på hvilket grunnlag. Boken byr på konseptuelle utfordringer og vil være en engasjerende lesning for både forskere og studenter interessert i bioetikk og medisinsk lov, samt beslutningstakere som arbeider med disse presserende spørsmålene.
