Denne boken gir en grundig analyse av dialogen mellom kristne og muslimer gjennom de siste fire hundre årene. Den fremhever de økumeniske stemmene som har brukt Koranen som et verktøy for å bygge broer mellom de to troene, fremfor å skape avstand. Boken løfter frem Koranens egen stemme i denne dialogen. Forfatterne argumenterer for at det finnes en betydelig økumenisk fellesplattfor mellom kristendom og islam, og skildrer utviklingen fra en periode preget av fallende økumenisme i de tre første århundrene av islam, til en ny oppblomstring av økumeniske initiativer i det siste hundreåret. Blant de økumeniske stemmene i dialogen mellom kristne og muslimer, peker boken på at Koranen i seg selv kan være den sterkeste av disse stemmene. Disse funnene gir både håp og bevis på at forholdet mellom kristne og muslimer, selv om de kanskje aldri vil komme til enighet, har til tider ført til reell gjensidig forståelse og verdsettelse av den andres religion. Boken fungerer som et nyttig verktøy for alle som er interessert i å fremme samtaler mellom disse to troene.
