Opprinnelig utgitt i 1987, har "The Reciprocity of Perceiver and Environment" som mål å historisk belyse og undersøke substansen i James J. Gibson’s synspunkter, samt hvordan disse påvirker generelle filosofiske spørsmål i kunnskapsteorier. Boken tar for seg utviklingen av Gibsons tanker og plasserer hans teoretiske posisjon innen psykologi i en mer omfattende historisk kontekst. Selv om forfatteren inkluderer en grundig gjennomgang av Gibsons forsking og eksperimenter på persepsjon, er hovedfokuset å forklare den 'dynamiske abstrakte formen' i Gibsons økologiske tilnærming. Den filosoferende og teoretiske vinklingen prøver å avdekke retningen Gibson beveget seg mot, samt hvordan disse endringene kan omstrukturere det teoretiske grunnlaget i psykologien. Forfatteren legger stor vekt på det antikke Hellas, middelalderens tenkere og grunnleggerne av den vitenskapelige revolusjonen, ettersom Gibsons teoretiske utfordringer dykker dypt ned i strukturen av vestlig tenkning. Hovedmålet med boken er å plassere Gibsons økologiske teori innenfor rammen av historiske fundamenter.
