Boken "The Rhetoric of Resistance to Prison Education" tar for seg debatten og retorikken som motsetter seg og utfordrer høyere utdanning for fanger. Den argumenterer for at universitetsutdanning i fengsel er den mest effektive metoden for å redusere tilbakefall til kriminalitet. Til tross for dette viser boken hvordan offentligheten – og dermed også politikerne – i stor grad er imot offentlig finansiering av slike program, og hvordan fanger møter intern motstand fra sine medfanger når de forsøker å skaffe seg høyere utdanning. Gjennom metoder som kritisk retorisk historie, medieanalyse og autoetnografi, undersøker og kritiserer forfatteren diskursene som hemmer fengselsutdanning. Kulturelle diskurser, ofte forsterket gjennom mediedekning av fanger, fremstiller kriminelle som både umenneskeliggjorte og alltid en potensiell trussel mot samfunnet. Boken belyser historien om retorisk opposisjon mot fengselsutdanning og analyserer nøye hvordan 'convictism' – fordommer og diskriminerende holdninger mot fanger – skaper barrierer for tilgang til utdanning og bidrar til at det industrielle fengselssystemet får en stadig strøm av gratis arbeidskraft.
