Boken 'The Rhetoricity of Philosophy' har som mål å omforme hvordan filosofer forstår retorikk. I motsetning til tradisjonelle syn på retorikk som en spesifikk måte å snakke eller skrive på, viser den at retorikk bedre kan forstås som en dimensjon av all menneskelig diskurs og handling – det forfatteren betegner som 'retoriskhet'. Dette verket tilbyr den første filosofiske behandlingen av retoriskhet. Boken er motivert av to pågående utviklinger. Den første er debatten mellom Alain Badiou og Barbara Cassin om filosofiens forhold til retorikk. Begge kritikere av retorikk, til tross for at de har forskjellige årsaker. Den andre utviklingen er en økende interesse for retorikk, inspirert av den nylige oppblomstringen av autoritær politikk samt nye former for propaganda drevet av 'persuasive technologies'. Boken identifiserer det felles målet for Badious og Cassins tilsynelatende uforenlige kritikker: retorikkens forståelse av publikum. Den gir et nytt perspektiv på 'den nye retorikk' prosjektet til Chaïm Perelman.
