I dette klassiske verket presenterer og utvikler forfatteren sin teori om betydningen av 'Skin-ego'. Akkurat som huden pakker inn kroppen, betraktes 'Skin-ego' som et psykologisk omslag som inneholder, definerer og konsoliderer subjektet. Fra dette perspektivet kan strukturen og funksjonene til huden gi både psykoanalytikere og allmenheten en fruktbar og praktisk metafor. Forfatterens konsept om Skin-ego er et svar på spørsmål han anser som avgjørende for moderne psykoanalyse: spørsmål om topografi som forble ufullstendige etter Freud; analysen av fantasier knyttet til beholderen og det som er inneholdt; problematikken rundt berøring mellom mødre og babyer; å utvide konseptet av forbud innenfor en ødipal ramme til å inkludere forbud mot berøring; samt spørsmål vedrørende kroppens representasjon og dens psykoanalytiske setting. Denne nye oversettelsen av Le Moi-peau er basert på den andre og siste utgaven fra 1995.
