Gabriel Tarde var en betydelig skikkelse innen fransk sosiologi på 1800-tallet. Han var en produktiv og uttrykksfull forfatter, hvis forståelse av det sosiale skilt seg markant fra hans yngre motstander, Emile Durkheim. Mens Durkheims sosiologi utviklet seg til å bli kjernen i den sosiale vitenskapelige kanon gjennom store deler av det 20. århundre, forsvant Tarde ut av bildet, og han ble i stor grad husket for noen fotnoter der Durkheim avfeide ham som en individualist, psykolog og metafysiker. I dag er vi vitne til en Tardeansk renessanse, en nyoppdagelse og revurdering av arbeidet til denne unike tenkeren, som hevdet at 'alt er et samfunn, og all vitenskap er sosiologi'. Tarde blir gjenoppdaget som en misforstått forløper for en post-Durkheimiansk epoke. Hans sosiologi, nå hentet fram fra et århundre med nær glemsel, har blitt koblet til Foucaults mikro-fysikk av makt og Deleuzes filosofi om forskjell.
