I løpet av de siste to tiårene har det blitt lagt stadig større vekt på omfattende og tverrfaglige forskningskonfigurasjoner, som forskningsnettverk og senter for fremragende forskning, inkludert innen samfunnsvitenskap og humaniora. Likevel har det vært lite forskning på hvordan disse nye, store forskningsstrukturene, som etterspørres av forskningsfinansierere og utdanningsinstitusjoner, fungerer sosialt, samt hvilken innvirkning det har på de som arbeider innen disse rammene, og de som samarbeider med dem. Tidligere forfattere har diskutert de 'intra-agentiske' operasjonene til menneskelige forskere og det materielle laboratoriemiljøet i bred forstand. Denne boken undersøker de sosiale aspektene ved forskningssamarbeid med fokus på seks sentrale posisjoner: ledere for store forskningsdannelser, ledere for delprosjekter innen store samarbeid, deltakerforskere, junior- og nyutdannede forskere, medlemmer av rådgivende styrer, samt andre involverte.
