I boken 'The Still Small Voice: Psychoanalytic Reflections on Guilt and Conscience' undersøker forfatteren Freuds oppfatning av samvittigheten som en del av overjegets funksjon. Han argumenterer for at overjeget og samvittigheten er separate mentale funksjoner, noe som indikerer at man må inkludere en fjerde mental struktur, samvittigheten, i den psykoanalytiske strukturelle teorien om sinnet. Ifølge forfatteren oppstår både samvittigheten og overjeget i den såkalte pre-oedipale fasen av utviklingen hos spedbarn og barn, men de er sammensatt av motstridende og ofte konfliktfylte identifikasjoner. Den primære gjenstanden, som oftest er moren, oppleves uunngåelig både som nærende og beroligende, samt frustrerende og forfølgende. Samvittigheten dannes gjennom identifikasjon med den nærende, mens overjeget formes gjennom identifikasjon med angriperen. Det finnes et gjensidighetsprinsipp som er virkende i den menneskelige psyken: for kjærlighet mottatt søker man å gjengjelde kjærlighet; for hat, hat (gjensidighetsprinsippet).
