Siden sin første publisering i 1952 har Raymond Fosdicks bok, 'The Story of the Rockefeller Foundation', vært en uvurderlig kilde til innsikt om en av de mest betydningsfulle filantropiene i USA og verden. Fosdick, som var president for stiftelsen fra 1936 til 1948, i en periode hvor den var den største utdeleren av stipendier i verden, gir et unikt innblikk i stiftelsens virke. Steven Wheatley påpeker i sin informative introduksjon at boken i stor grad ble skrevet som et verktøy for å forsvare institusjonen i en tid da stiftelser ble utsatt for økende politisk press fra høyresiden. Gjennom å dokumentere stiftelsens gode gjerninger, forsøker boken å gjenskape balansen i offentlighetens oppfatning. Som en bevisst selvportrett skjuler boken like mye som den avslører, samtidig som den gir innsikt i Fosdicks egen karakter. Fosdick betrakter politikk, på lik linje med byråkrati, som et potensielt unngåelig problem heller enn en uunngåelig følge av stiftelsesvirksomhet. Han ser på stiftelser som engasjerte aktører i samfunnet.
