Studiet av etnologi, eller 'Volkskunde', i Østerrike har hatt en komplisert historie. Gjennom store deler av det 20. århundre var fagfeltet sterkt påvirket av den såkalte Wieners 'Mythologiske Skole', der konflikten mellom de to motstridende retningene, 'Ritualistene' og 'Mythologene', preget mye av agendaen fra 1920-årene og langt inn i perioden etter andre verdenskrig, som ble avsluttet i 1945. I denne boken undersøkes to sentrale skikkelser innen østerriksk etnologi, Richard Wolfram og Karl Haiding, og deres forskningsinnsats vurderes i lys av konteksten i østerriksk etnologi før, under og etter krigsårene. Boken avsluttes med en analyse av det nåværende etnologiske perspektivet i landet, og gir innsikt i hvordan fortidens hendelser fortsatt påvirker fagfeltet i dag.
