Boken ‘The Swahili Novels of Tanzanian Women’ tilbyr en grundig analyse av kvinnelige svahili-novelister sett fra et feministisk perspektiv. Den fremhever deres betydningsfulle bidrag til den levende svahili-litterære og intellektuelle tradisjonen. I motsetning til den mangfoldige og århundrelange muntlige litteraturen, samt den religiøse og filosofiske poetiske tradisjonen som har utviklet seg siden minst det 17. århundre, er romanen et relativt ungt fenomen i den rike svahili-litteraturen og har først fått sitt gjennombrudd de siste hundre årene. I løpet av denne tiden har akademia først og fremst rettet sitt fokus mot mannlige romanforfattere og ofte oversett viktige kvinnelige forfattere som Ndyanao Balisidya, Zainab Burhani, Martha Mvungi Mlangala, Zainab Mwanga, Lucy Nyasulu og Zainab Alwi Baharoon. Boken utforsker utviklingen av kvinners skriving i Tanzania, med særlig vekt på frigjørende og feministiske diskurser, samt interseksjonale temaer som klasse, utdanning og urbanisering. Forfatteren illustrerer hvordan begreper som uta, som handler om essensen av menneskelighet, og aibu, som refererer til skam og vanære, spiller en sentral rolle i disse litterære verkene.
