I en tid preget av digital revolusjon, kunstig intelligens, store datamengder og utvidet virkelighet, har teknologi utviklet seg fra å være et kommunikasjonverktøy til å bli et primært medium for erfaring og sosial interaksjon. En rekke grunnleggende menneskelige evner er i økende grad blitt delegert til maskiner, og vi opplever verden gjennom digitale grensesnitt, der maskiner i større grad fremstår som 'sosiale' vesener. Denne omformingen av sosial interaksjon og menneskelig persepsjon skjer på måter vi aldri før har sett. Denne boken undersøker denne teknologiseringen av det sosiale og den påfølgende gjennomtrengningen av permanent liminalitet i de aspektene ved livsverdenen der individer tidligere søkte stabilitet og mening. Gjennom en historisk og antropologisk tilnærming til dette fenomenet, stiller den spørsmål ved den underliggende logikken bak den grenseløse teknologiske ekspansjonen og vår økende manglende evne til å forestille oss både oss selv og verden på noe annet enn teknologisk vis.
