Denne antologien presenterer en rekke nye essays som fokuserer på teorien og praksisen knyttet til anerkjennelse. For at den moderne anerkjennelsesteorien skal opprettholde sin troverdighet som en kritisk samfunnsteori, er det essensielt at den klarer å forene teoretiske perspektiver med virkelige livserfaringer, både i samtidige og historiske sammenhenger. Den moderne teorien om anerkjennelse har utviklet seg til å bli et veletablert og aktivt tverrfaglig forskningsprogram. Bidragene i denne boka har to hovedformål. For det første bidrar de til den teoretiske utviklingen av samtids teoriene om anerkjennelse. Her utforskes de konseptuelle historiene og kontekstene for anerkjennelse, samt sammenhenger mellom anerkjennelse, autentisitet, frigjøring og sosial ontologi. For det andre kobles de teoretiske innsiktene fra den moderne anerkjennelsesteorien med analyser av både samtidige og historiske sosiale praksiser. Bidragene berører viktige temaer som populisme og polarisering, samt modeller for skadelig usynliggjøring og sosial uvitenhet.
