I "The Tragedy of Reason" undersøker forfatteren Roochnik hvordan den klassiske forståelsen av fornuft, eller logos, har blitt kritisert i moderne tid. Gjennom historien har en rekke tenkere, fra Descartes som mente at logos ikke er tilstrekkelig nyttig eller presis, til Derrida som søker å frigjøre vestlig tenkning fra 'logocentrisme', angrepet denne tradisjonen. Siden Nietzsches tid har Platon blitt sett på som den fremste representanten for denne klassiske oppfatningen, beskyldt for å overvurdere fornuft og samtidig nedvurdere andre, mer menneskelige aspekter ved livet. Nietzsche karakteriserte Platon som en av hovedmotstanderne av tragedien, en kunstform som han betraktet som den mest livsbekreftende innenfor gresk kultur. I boken, opprinnelig utgitt i 1990, tar Roochnik til orde for Platons forsvar mot hans kritikere. Ved å bruke en ekspositorisk tilnærming viser han Platon sin forståelse av logos i lys av verk fra klassiske forfattere som Homer, Hesiod, Heraklit, Aristoteles, Descartes, og Porty. Boken gir dermed en dypere forståelse av Platon og hans betydning i møte med moderne kritikk.
