Denne boken er den første grundige studien av tysk kunst på 1900-tallet, med fokus på utstillingen som ble holdt i London i 1938. Dette var den største internasjonale responsen på de kulturelle retningslinjene som ble innført av det nasjonalsosialistiske Tyskland, samt den beryktede utstillingen 'Entartete Kunst' i München. Gjennom grundig kildeforskning har forfatteren rekonstruert utstillingen i sin helhet for første gang, inkludert innholdet, strukturen, bidragsyterne og deres motivasjoner, samt utstillings påvirkning både i Storbritannia og internasjonalt. Boken presenterer forskningen gjennom seks eksempler fra utstillingen, som kaster nytt lys over denne viktige hendelsen og avdekker den som et av de største eksilprosjektene i perioden. Den samlet bidrag fra en rekke tyske emigrant-samlere, kunsthandlere, kunstkritikere og de 'degenererte' kunstnerne selv. Videre utforsker boken utstillingens kraft som en anti-Nazi uttalelse, som til og med provoserte en direkte reaksjon fra Hitler selv.
