Boken "The Utopian Human Right to Science and Culture" undersøker om det finnes en ideell rett til vitenskap og kultur. Forfatteren argumenterer for at denne menneskerettigheten har en utopisk karakter, og legger frem en filosofisk tilnærming som er forankret i postmoderniteten, med utgangspunkt i begrepet 'tenkning i form av excendence'. Gjennom en ny og kritisk tilnærming til menneskerettigheter, undersøkes den spesifikke retten til vitenskap og kultur. Boken tilbyr et friskt perspektiv på tilgang til kunnskap i en postanaloge, postmoderne samfunn. Inspirert av kritiske teoretikere fra det tjuende århundre, som Levinas, Gadamer, Bauman og Habermas, begynner forfatteren med å bruke excendence som et rammeverk for å forstå individet, tale og tekst. Videre analyseres paradigmer som oppstår i det postanaloge samfunnet, og den ofte oversette normative innholdet av menneskerettigheten til vitenskap og kultur løftes frem. Forfatteren foreslår også en etikk som bygger på verdier som moral, verdighet og solidaritet, som er helt sentrale i denne konteksten.
