Boken "The Virtue of Playfulness" argumenterer for at for å leve et godt liv, må folk utvikle en dyd av lekfullhet. Inspirert av Aristoteles trekker boken på arbeid fra filosofi, klassikere, historie, biologi, psykologi og mediestudier for å forstå rollen til lek og lekfullhet i et godt liv. Flere filosofer har skrevet om lek, fra presokratiske tenkere som Heraklit til moderne filosofer som Bernard Suits. Mens noen hyller lek som den mest avgjørende verdien i livet, advarer andre kraftig mot det. Denne boken vurderer forskningen om hvordan lek og lekfullhet påvirker livskvalitet og utviklingen av et godt menneske. Hovedargumentet er at for å forstå lek som handling, må vi se lekfullhet som en dyd i livene til gode mennesker. Forfatteren utvikler en teori om lekfullhet fra et aristotelisk perspektiv. Akkurat som Aristoteles anser dydene som nødvendige for et lykkelig liv, argumenterer forfatteren for at lekfullhet er nødvendig for å leve godt.
