Dette verket undersøker den visuelle kulturen i Japan i overgangen til modernitet, fra 1868 til tidlig på 1900-tallet. Gjennom denne viktige perioden i japansk historie reflekterer bidragsytere over Japans transculturelle kunstneriske fantasi, og hvordan denne relaterer seg til forståelse, forhandling, assimilering og sammensetning av ulike estetiske konsepter og visuelle uttrykk. De samlede kapitlene illustrerer hvordan nye kulturelle ideer ble delvis modifisert og integrert for å danne de kunstneriske metodene som preget det moderne Japan, basert på hybridisering av sentrale ideologier, visuelle uttrykk, teknologier, produksjoner, formuleringer og representasjonsmåter. Boken presenterer casestudier av kreativ transformasjon som viser hvordan nye konsepter og metoder ble oppfattet og endret for å tilpasses synspunkter og teorier som var utbredt i Meiji-Japan. Den utforsker også hvordan ulike utøvere navigerte mellom sine eksisterende ferdigheter og kunnskapen som oppsto fra de nye ideene, for dermed å skape innovative praksiser.
