Boken "Theological Fringes of Phenomenology" utforsker de komplekse forholdene mellom fenomenologi og teologi, som har vært både varierte og sammensatte, men som nå befinner seg i en uavklart og dårlig definert tilstand. Den metodologiske strengheten er i liten grad til stede, og de to disiplinene motsetter seg en autoritativ syntese. Begge felt sliter med spørsmål som angår de grunnleggende strukturene i menneskelig erfaring, mens deres samspill preges av de unnvikende rollene til Åpenbaring og tro. Disse rollene utgjør en utfordring som både truer den vitenskapelige autonomien til filosofien og hemmer teologene i deres evne til konsekvent filosofisk diskurs. Dette verket tar opp denne gåten fra ulike perspektiver, gjenoppliver noen av de mest dynamiske møtepunktene og åpner for muligheter for nye begynnelser. Boken innleder med teologiske refleksjoner fra fremtredende fenomenologer som Husserl, Heidegger og Michel Henry, samtidig som den ser tilbake på tidligere tradisjoner.
