Boken «Theorising Public Pedagogy» bygger på tankene til Hannah Arendt og Michel Foucault og utvider den teoretiske forståelsen av offentlig pedagogikk. Den setter søkelys på de elementene som utgjør det offentlige rom, som er kjernen i offentlig pedagogikk. Forfatterne Karen Charman og Mary Dixon inviterer leseren til en ny teoretisering av det offentlige, et begrep som er sentralt i debatten på dette feltet, spesielt forsterket i vår post-sannhetstid, preget av COVID-19-pandemien, økningen av falske nyheter, og de teknologiske omformuleringene av det offentlige livet. Den nye teoretiseringen belyser begrepene ‘det offentlige’, ‘pedagogikk’ og deres samspill i ‘offentlig pedagogikk’. Boken er en dyp utforskning av pedagogikkens arkitektur og dynamikk, og argumenterer for en posisjonering av pedagogikk i det offentlige. Forfatterne bidrar til en teoretisering som revurderer individet og deres kapasiteter for handlekraft innen det offentlige rom. Dette verket presenterer kunnskap og pedagogiske møter som sentrale elementer i offentlig pedagogikk, og fremhever spesielt den utdannende agentens rolle som en viktig faktor.
