Denne spennende samlingen av arbeider fra fremstående feministiske forskere, inkludert Elspeth Probyn, Penelope Deutscher og Chantal Nadeau, tar for seg og utvider den voksende feministiske litteraturen om opplevd og forestilt legemlighet. Boken argumenterer for at huden bør betraktes som et sted der kropper tar form - allerede preget, men fortsatt åpen for uendelig ny innsnevring. Hvert enkelt kapittel tar opp temaer som betydningen av piercing, tatovering og soling, samt virkningen av selvskading på huden. Den undersøker også forholdet mellom kroppsmaling og landskapet blant den innfødte befolkningen i Australia, samt den kulturelle økonomien av pels i Canada. Huden blir her fremstilt som både en grense og et forbindelsespunkt; et sted hvor man berører og blir berørt av andre. Det representerer både de mest private opplevelsene og de mest offentlige merkene av et rase-, kjønns- og nasjonalt historie.
