Denne omfattende boken samler noen av de mest betydningsfulle forskningsbidragene om bærekraftig turisme fra de siste årene. Den viser hvordan tidligere forskning har skapt et fruktbart og kritisk grunnlag for fremtidige studier knyttet til FNs bærekraftsmål (SDGer) innenfor turismegeografi og andre samfunnsvitenskapelige disipliner. Siden begynnelsen av 1990-tallet har mange internasjonale utviklings- og beslutningstakere ansett turistnæringen, med sine lokale og regionale forbindelser, som et høy-potensielt verktøy for å realisere bærekraftig utvikling. Turismens kapasitet til å bidra til bærekraftig utvikling ble fremhevet i forhold til FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt i 2015. Disse målene definerer agendaen for global utvikling frem mot 2030 ved å adressere relevante utfordringer som fattigdom, ulikhet, klimaendringer, miljøforringelse, samt fred og rettferdighet. Det har vært en vedvarende og sterk interesse for bærekraft blant turismegeografer og nærliggende fagområder.
