Mark Freeman gir en inspirerende fremstilling av det voksende feltet innen de psykologiske humaniora, hvor han presenterer en klar og overbevisende visjon for hva psykologifaget kan utvikle seg til. Selv om det vitenskapelige perspektivet har vært verdifullt for å fremme disiplinen, påpeker Freeman at viktige dimensjoner av menneskelig erfaring overses av denne tilnærmingen. Han argumenterer for behovet for en helt annen type psykologi, som er nærmere knyttet til kunst og humaniora. Gjennom en ti kapittel lang 'manifest', anmoder Freeman om de psykologiske humaniora og tilbyr en grundig begrunnelse for en mer inkluderende, pluralistisk og kunstnerisk tilnærming til å utforske den psykologiske verden i all dens mulige kompleksitet, uklarhet og skjønnhet. Denne engasjerende og tilgjengelige boken er dristig og provoserende, og den vil uten tvil utløse betydelig diskusjon og debatt blant både avanserte studenter, mastergradsstudenter og fagfolk innen psykologifeltet.
