Boken "Toying with Childhood" utforsker det dialektiske forholdet mellom barnebildet og leken i litterære skildringer av barndom i den anglo-amerikanske fikjonen fra 1800- og 1900-tallet. Ved å trekke på psykoanalytiske teorier fra kjente figurer som Sigmund Freud, Anna Freud, D.W. Winnicott og Sudhir Kakar, analyserer den temaer som barndommens heterogenitet og konstruksjonen av barndommens idealer. Boken undersøker også forbindelsene mellom britiske idealer for barndom og deres overføring til Amerika, samt videre spredning i britisk India. I diskusjonen rundt kjente tropes av barndom – slik som uskyld, perioden for dannelse, lekens sentralitet, og tilstedeværelsen av leker – argumenterer forfatteren for at normer for barndom er kulturelt konstruert, noe som fører til en reifisering av barnet som bilde av perfeksjon. Ved å problematisere begrepet essensiell uskyld, tar forfatteren opp konsekvensene av slike stereotypier som omgir barndom. Verket fremhever også paralleller mellom barndommens idealer i ulike kulturer.
