Boken 'Trans-Atlantic Migration' undersøker hvordan en ny gruppe afrikanske immigranter finner sin plass i den nye verden. Disse immigrantene er i hovedsak høyt utdannede og har høy inntekt, noe som plasserer dem i kategorien 'afrikansk hjernekraft'. De står i kontrast til dem som ble tvunget bort fra Afrika under slaveriet. Med denne frihetsfølelsen og den frivillige migrasjonen følger et paradoks: utfordringen med å leve i to verdener, samt å forholde seg til de både gledene og smertefulle aspektene ved å være i eksil. For den nye afrikanske immigranten er det primære motivet bak migrasjonen ønsket om et bedre liv. Dette kan innebære å flykte fra politisk forfølgelse, økonomisk krise, eller en kombinasjon av flere faktorer. Som et resultat av denne migrasjonen opplever mange en følelse av forflytning, fremmedgjøring, og den ikke så tiltalende virkeligheten av eksil. Gjennom sine omfattende perspektiver og dyptgående strukturer, setter 'Trans-Atlantic Migration' i gang viktige teoretiske og praktiske vurderinger rundt den nye afrikanske diasporas utvikling og de transatlantiske migrasjonene.
