I "Trans-generational Trauma and the Other" belyses hvordan våre trans-generasjonelle arven ofte er historier om 'oss' og 'dem', som aldri når en konklusjon. Vi bærer med oss faste narrativer, samt spøkelser av både våre forfølgere og våre ofre. Vi ønsker å være subjekter i vår egen historie, men ender opp med å re-konstituere 'den andre' som et objekt i deres historie. Boken argumenterer for at helbredelse krever en aktiv dialog med den Andre, som bærer en tilsvarende pre-historie. Uten denne dialogen risikerer vi å la fremmedgjorte spøkelser bli forfølgende objekter, både i psyken, politikken og kulturen. Verket undersøker de voldelige lojalitetene fra fortiden, barrierene for dialog med 'den Andre', og kompliserer inter-subjektiviteten i Big History. Gjennom å identifisere våre arvede narrativer og gi slipp på splittelse, reiser forfatterne spørsmål om hvordan vi kan omforme vår 'Andre' og bevege oss bort fra dysfunksjonelle repetisjoner - både i våre liv og i samfunnet. Med rike kliniske materialer fungerer "Trans-generational Trauma and the Other" som en uvurderlig veiledning.
