Boken "Transcendence and Spirituality in Japanese Cinema" av Melissa Croteau gir en dypdykkende analyse av hvordan representasjoner av Shinto og buddhistisk helligdom, samt spirituelle symboler og religiøse konsepter, er integrert i den sekulære rammen av japanske filmer rettet mot både det lokale og globale publikum. Gjennom en grundig utforskning av filmatiske mesterverk fra regissører som Akira Kurosawa, Hayao Miyazaki, Hirokazu Kore-eda, og Makoto Shinkai, blir disse verkene ikke bare presentert som kunstformer, men også som uttrykk for og mulige katalysatorer for ulike former for transcendens. Spesielt i Heisei-epoken (1989–2019), preget av alvorlige økonomiske utfordringer og ødeleggende naturkatastrofer, finner vi at filmene reflekterer en dyp menneskelig erfaring som søker mening og skjønnhet. Croteau benytter annet estetiske og religiøse begreper som ma (strukturering av intervaller og liminale rom-tid), ku (tomhet og himmel), mono no aware (medfølende følsomhet og resignert sorg), og musubi (generativ sammenkobling) for å undersøke den dynamiske og utviklende naturen av disse eldgamle prinsippene. Boken henvender seg til både akademikere og entusiaster av japansk film, og gir en unik innsikt i hvordan film kan fungere som et speil av åndelige og estetiske erfaringer.
