I 'Transference, Love, Being' utforsker Andrea Celenza gjennom en serie omfattende essays kjærlighetens sentrale rolle i psykoanalytisk praksis. Boken tar utgangspunkt i analytikerens dypdykk og omformer flere aspekter av den psykoanalytiske prosessen, inkludert overføring, motoverføring, grenser, kroppslighet, subjektivitet og erotikk. Å elske er å kultivere tilværelse. Psykoanalysen, som i essensen er vitaliserende, fungerer som en lekeplass for tabubelagte emner innenfor klare og trygge rammer. Ved å veve sammen kjærlighet, eksistens og persepsjon, tilbyr boken utfordrende nye perspektiver på analytikerens subjektivitet, mottakelighet og dens immersive innflytelse på den analytiske prosessen. Disse essayene finjusterer teoretiske forståelser av kjærlighetens uunnværlige og altomfattende natur i psykoanalyse, og gir dermed klarhet til psykoanalytikere, psykodynamiske terapeuter og forskere ved å belyse den ofte forbudte kjærligheten og eroticismen, sett som uunnværlige komponenter i psykoanalytisk teori og praksis.
