Boken gir en omfattende historisk gjennomgang og analyse av Tyrkias relasjoner med Israel fra 1948, året da staten Israel ble etablert, frem til 2010. Forfatteren plasserer disse relasjonene i konteksten av Tyrkias overordnede utenrikspolitikk. Den fremhever den bemerkelsesverdige inkonsekvensen i Tyrkias tilnærming til Israel, hjemmehørende under ulike tyrkiske regjeringer, noe som har skapt en vedvarende følelse av uforutsigbarhet i forholdet. Ved å kombinere empirisk-analytisk bevis med innsikter fra rolle-teori, slik den er utviklet innen utenrikspolitisk analyse (FPA), undersøkes tyrkiske beslutningstakeres oppfatninger om den riktige rollen og funksjonen Tyrkia har i det internasjonale systemet og i den spesifikke konteksten av Midtøsten, samt hvordan disse oppfatningene har påvirket politikken overfor Israel. Forfatteren argumenterer for at Ankaras tveeggede politikk mot Israel i over seksti år kan forklares gjennom Tyrkias mange og ofte motstridende nasjonale rolleoppfatninger. Studien bygger på arkivmateriale og gir et unikt perspektiv på et komplekst og dynamisk forhold.
