Denne boken utforsker hvordan fagfolk innenfor humanitær tjenesteyting håndterer et mangfold av utfordringer, som overgrep mot barn, foreldrerelaterte problemer, eldreomsorg, avhengighet, psykiske lidelser, seksuelle overgrep, arbeidsledighet og kriminalitet. For at profesjonelle skal kunne gi adekvat respons, må disse utfordringene struktureres og betraktes som egentlige problemer. Tjenesteyting innen det humane feltet begynner på dette grunnlaget. Samtidig er det i den daglige erfaringen til både tjenesteleverandører og brukere et parallelt univers av hverdagslige vanskeligheter som forblir profesjonelt udefinert, men likevel ekte, selv når disse vanskelighetene blir gjort om til problemer. Boken belyser forholdet mellom disse to sfærene, spesielt i sammenheng med prosessen der personer og deres utfordringer omdannes til kunder og problemer. I motsetning til mange kritikere som tar denne prosessen for gitt, undersøker boken ustabiliteten i denne prosessen på flere nivåer og fremhever dens overraskende lokale kompleksitet. Med fokus på hverdagslivet argumenterer forfatteren for at omdannelsen av vanskeligheter til problemer ikke er en lineær prosess.
