Boken "UN Human Rights Institutions and the Environment" tilbyr en grundig analyse av hvordan FNs menneskerettighetsinstitusjoner og mekanismer har håndtert miljøvern, bærekraftig utvikling og klimaendringer. Til tross for den økte involveringen av FNs menneskerettighetsorganer i bekjempelsen av miljødegradering og klimaendringer, har det ikke blitt gjennomført en systematisk gjennomgang av hvordan menneskerettigheter og miljøet konvergerer innenfor disse organene. I denne sammenhengen vurderer boken resolusjoner, generelle kommentarer, avsluttende observasjoner, avgjørelser om individuelle kommunikasjoner og pressekonferanser. Den identifiserer prinsipper som har oppstått, utforsker hvordan menneskerettighetsorganer basert på pakt og traktat fortolker miljøprinsipper, og vurderer hvordan de bidrar til det framvoksende feltet for menneskerettigheter knyttet til miljø. Ettersom forurensende aktiviteter har en uforholdsmessig stor påvirkning på marginaliserte og sårbare grupper, diskuterer Atapattu også hvordan disse menneskerettighetene er relevante for de mest utsatte.
