Boken "Understanding Insurgent Resilience" undersøker terroristiske og opprørske organisasjoner med fokus på hva som gjør dem i stand til å bestå over tid. Den presenterer en ny strategisk doktrine for hvordan man kan motvirke disse gruppene. Forfatteren diskuterer om familiære eller meritokratiske opprør er mer motstandsdyktige mot motopprørspress. Argumentasjonen fremhever at det ikke er typen organisasjon som avgjør motstandskraften, men heller effektiviteten av sosial kapital og tillit, som har ulike former og naturer innen organisasjonene. Studien viser at mens familiære opprør har evnen til å utfordre de som sitter med makten fra begynnelsen av, svekkes de over tid, mens meritokratiske strukturer i hovedsak styrkes. Boken analyserer fire av de mest langvarige og dødelige opprørsorganisasjonene: Haqqani-nettverket i Afghanistan, Lashkar-e-Taiba i Pakistan, Jemaah Islamiyah i Indonesia, og Abu Sayyaf på Filippinene. Forfatteren deler opp hver av disse gruppene i deres grunnleggende styrker og sårbarheter, og presenterer en skreddersydd modell for å forstå deres motstandskraft.
