Boken "Vitalist Modernism" utforsker hvordan vitalismen, sammen med nye vitenskapelige teorier, filosofier og energikonsepter, utviklet seg til en sentral strømning fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig. Den belyser hvordan fremtredende modernister som Sophie Taeuber-Arp, Hugo Ball, Juliette Bisson, Eva Carrière, Salvador Dalì, Robert Delaunay, Marcel Duchamp, Edvard Munch, Pablo Picasso, Yves Tanguy, Gino Severini og John Cage omfavnet vitalismens prinsipper. For disse kunstnerne representerte vitalismen en forståelse av livet som en kontinuerlig prosess av metamorfose, drevet av fri flyt av energier, fantasier, intuisjoner og minner. Dette skjedde uten bindinger til mekanistisk materialisme og tidens strenge krav, noe som resulterte i det som filosofen Henri Bergson nysgjerrig kalte 'Kreativ Evolusjon'. I bokens første del analyseres hvordan biovitalismen på slutten av århundret handlet om målet om kroppslig regenerasjon gjennom dyp kontakt med rå natur, sunne omgivelser, akvatiske terapeutiske metoder og elektromagnetiske krefter.
