Denne boken analyserer den komplekse dynamikken mellom truede lokale regimer og vestlige makter, og argumenterer for at informalitet i politikk tvinger lokale myndigheter til å simulere statlig utvikling. Reformene som gjør det mulig for lokale stater å håndtere sine egne trusler fra terrorisme og opprør, fungerer som en mal for de fleste vestlige intervensjoner. Disse reformene søker å skape en vei ut av langvarige interne konflikter. Til tross for dette, viser det seg at lokale regimer ofte mislykkes i å implementere nødvendige reformer som kunne styrket deres makt. Boken utforsker årsakene til at lokale myndigheter sabotere reformene som vestlige makter krever, spesielt når de er avhengige av slik støtte for å holde seg ved makten i krisesituasjoner preget av vold. Ved hjelp av en politisk oppgjørsrammeverk, undersøker forfatteren hvordan nettverking blant militariserte eliter tvinger lokale regimer til å bruke uformelle politiske midler for å opprettholde sin posisjon. Boken inneholder fire casestudier av vestlige intervensjoner i Irak (2011-2018), Mali (2011-2020), Tsjad (2005-2010) og Algerie (1991-2000).
