Denne boken bygger videre på begrepet depolitisering og gir en systematisk analyse av internasjonale organisasjoners apolitiske påstander. Den viser hvordan depolitisering opprettholder de daglige aktivitetene til internasjonale organisasjoner (IO) og gjør det mulig for dem å være involvert i politikk, selv når de later som om de ikke er det. Ved å undersøke de indre dynamikkene i globalt samarbeid, utvikler boken et analytisk rammeverk for å forstå hvorfor internasjonale organisasjoner "hater" politikk. Den trekker sammen praksiser og logikker rundt depolitisering i ulike historiske, geografiske og organisatoriske sammenhenger. Gjennom flere case-studier innen arbeidsrett, økonomisk regulering, miljøbeskyttelse, utvikling og humanitær hjelp, samt fredsbevarende operasjoner, illustreres det at depolitisering manifesteres gjennom en rekke sammenfallende og til tider hverdagslige praksiser. Dette er et resultat av den komplekse interaksjonen mellom profesjonelle vaner, organisasjonskulturer og individuelle taktikker. Boken gir en dypere forståelse av konsekvensene av disse praksisene.
