I en tid der mange mennesker har en restriktiv timeplan og knapt finner tid til å se alle de gode filmene de ønsker, hvordan kan man da rettferdiggjøre å bruke tid på de dårlige? I boken "Why It's OK to Love Bad Movies" tar filosof og filmkritiker Matthew Strohl et helhjertet oppgjør med de tradisjonelle forestillingene om hva som er 'godt' og 'dårlig' i filmverdenen. Med en kombinasjon av kunstfilosofi og filmkritikk snur han på begrepene, og argumenterer for at den sanne verdien av et kunstverk ligger i hva det kan tilføre livene våre. Ut fra dette perspektivet er mange av de dårligste filmene også blant de beste. Gjennom grundige analyser av filmer som Troll 2, The Room, Batman & Robin, Twilight, Ninja III: The Domination, og en betydelig del av Nicolas Cages filmografi, fremfører Strohl at de såkalte 'dårlige filmene' er de som bryter normene for kunstformen uten den alvorlige auraen som ofte omgir avantgarden. Selv om disse filmene muligvis ikke henter hjem priser, gir de seerne en rik opplevelse.
