Dette volumet av nye essays utforsker forbindelsene mellom Wittgensteins tanker og de sentrale skikkelsene innen fenomenologi: Husserl, Heidegger, Levinas, Merleau-Ponty og Sartre. Boken er den første av sitt slag som gir en omfattende oversikt over hvordan Wittgensteins filosofi, i sine forskjellige faser - inkludert hans egen såkalte fenomenologiske fase - relaterer seg til de mange fenomenologiske tilnærmingene utviklet i kontinentale Europa. Ved å gjøre dette, søker boken å belyse begge sider av sammenligningen og tydeliggjøre de mer overordnede relasjonene mellom analytisk og fenomenologisk filosofi. I stedet for å behandle tolkningen av hverken fenomenologisk filosofi eller Wittgenstein som en allerede avklart sak, tar flere kapitler i dette volumet for seg og stiller spørsmål ved etablerte synspunkter, samt utvikler alternative perspektiver. "Wittgenstein og fenomenologi" vil være av interesse for forskere som arbeider innen filosofisk metodikk og metafilosofi, samt i filosofi om sinnet.
