Dette verket undersøker de ulike reaksjonene på kvinner i medisin fra midten av det nittene århundre frem til utbruddet av Første verdenskrig i 1914. Gjennom denne tidsperioden vil leserne bli introdusert for pågående debatter rundt kvinnelige medisinske utøvere, ved hjelp av kilder som belyser både mulighetene for og utfordringene knyttet til kvinnelig profesjonsutøvelse. Perspektivene fra både kritikere og støttespillere, samt kvinnene i medisin selv, blir vurdert, med spesielt fokus på meninger som ikke alltid var tydelig delt langs kjønnsgrenser. Et sentralt tema i boken er en nyansert kartlegging av endringer i oppfatningen av medisinske kvinner, samt hvordan fordommer som vedvarte forsvant eller fortsatt var til stede langt inn i det tjuende århundre. Verket fokuserer på to sentrale områder: for det første, debattene og utfordringene rundt medisinsk og kirurgisk utdanning for kvinner; og for det andre, kvinners fysiske og mentale 'egnethet' til å praktisere. Det inkluderer også reproduksjon av tidligere ukjente dokumenter.
