Denne monografien analyserer Zadie Smiths verk, inkludert 'White Teeth', 'On Beauty', 'NW', 'The Embassy of Cambodia' og 'Swing Time', som alle utforsker traumefiksjoner. Boken avdekker de sosiale, kulturelle, historiske og politiske aspektene ved trauma. Den begynner med Smiths humoristiske kritikk av psykoanalyse og hennes definisjon av originaltrauman. Videre dykker verket inn i Smiths utfordringer mot vestlige teorier om trauma og mestring, og hvordan hennes fortellinger avdekker den snikende naturen av (post)kolonial lidelse og følelser av å ikke høre til. I boken utforskes også transgenerasjonelt trauma, spenningsfeltet mellom det å huske og glemme, multidireksjonell hukommelse, samt de mulighetene og motsetningene som preger Smiths postkoloniale og diasporiske karakterer. Denne analysen avdekker Smiths forsøk på å etisk redefinere traumateori fra et postkolonialt og avkolonielt perspektiv, og understreker nødvendigheten av å anerkjenne og bearbeide kolonihistorier og postkoloniale former for undertrykkelse.
