I denne boken tar to anerkjente forskere for seg de betydelige endringene innen teori, forskning og praksis knyttet til leseopplæring og literacy, med særlig fokus på det de anser som literacyens sentrale mål – å skape mening. Hver seksjon presenterer en spesifikk epoke, hvor det gis et kort innblikk i hvordan leseren fra denne perioden oppfattes og karakteriseres av forskere og lærere, samt en grundig diskusjon av ideene og de kontekstuelle hendelsene som preget denne tidsbank. De utviklingsmessige bølgene blir organisert i en grov historisk rekkefølge, basert på skift i underliggende teoretiske og faglige perspektiver, alt fra det atferdsmessige til det psykolingvistiske, kognitive, sosiokulturelle, kritiske, multimodale og globale. Boken avsluttes med en diskusjon av de ulike forskningsrammene og metodologiske tilnærmingene som fulgte disse utviklingene. Den røde tråden i alle kapitlene er betydningen av å skape mening. For hver bølge graver forfatterne frem og stiller spørsmål ved de ulike perspektivene.
