Tekstilkunsten har en sentral plass i Norges kunst- og kulturhistorie, og strekker seg over mer enn tusen år. Med stolthet kan vi identifisere høy kvalitet på vevkunst fra så tidlig som vikingtiden. Fra middelalderen har det blitt bevart nøye utførte billedvevnader, dobbeltvev og broderi. Perioden mellom 1550 og 1750 regnes som gullalderen for historiske tekstilkunstverk i Norge. Det ble skapt imponerende figurative billedtepper i regionene Telemark og Gudbrandsdalen, i tillegg til ruteåklær på Vestlandet og båtryer som prydet fiskeværene langs kysten. På 1800-tallet blomstret broderi opp i innlandsbygdene, i en tid preget av betydelig utvandring til Amerika, hvor ugifte kvinner fant inntektsmuligheter i tekstilarbeid. I det 20. århundre utviklet tekstilfaget seg til en profesjonell kunstform, med markante skal tilstedeværelse av kjente billedkunstnere som Hannah Ryggen, Jan Groth og Synnøve Anker Aurdal, som alle bidro vesentlig til tekstil kunstarten. I dag er tekstil samtidskunst en levende del av kunstscenen, og får stadig mer oppmerksomhet og anerkjennelse. "Tekstilkunst i Norge" presenterer for første gang en helhetlig oversikt over utviklingen av tekstilkunsten i landet. Bokens hovedfokus ligger på 1900-tallet, da fagfeltet fikk sin form, og skaperne begynte å utforske sitt eget unike uttrykk. I løpet av boka blir leserne kjent med vevrenessansen rundt 1900, brukskunstbevegelsen i mellomkrigstiden, samt utdannelsessituasjonen etter krigen. Det blir også viet rom til eksperimentering, radikalisering og kvinnefrigjøring på 1970-tallet, inkludert kvinneutstillinger i forbindelse med kvinneåret 1975. Opprettelsen av organisasjonen Norske tekstilkunstnere i 1977 er en milepæl som bidro til å heve faget til status av bildende kunst. Boken tar for seg ulike retninger innen tekstilkunst, inkludert eksperimentell vevkunst, stofftrykk og fiberkunst. Faget blir også plassert i en kvinnehistorisk kontekst, og belyser de internasjonale kunsttendensene som har vært sentrale de siste tiårene, slik som «arte povera», «art fabric», postkolonialisme og identitet.
