I denne korte artikkelen utforsker Paula Eleta viktigheten av teaterdukken som et pedagogisk verktøy, særlig i tidlig barndom (0-6 år). Gjennom lek fungerer dukkene som effektive hjelpemidler for å heve kvaliteten på den utdanningsmessige tjenesten. Under veiledning av pedagogen kan dukkene bli utmerkede 'assistenter' i å skape nye læringskontekster, som gir alle involverte parter - barn, familier, pedagoger og lokale aktører - muligheter til å delta i et felles og delt rom. Dukkene fremmer en mer inkluderende skole, hvor man gir stemme til og lytter til fortid, erfaringer, kunnskap og ferdigheter hos de ulike aktørene. Dette verktøyet inviterer til refleksjon og samarbeid, og kan være avgjørende for å bygge et fellesskap der alle føler seg sett og hørt.
