Margaret Barker argumenterer for at kristendommen utviklet seg raskt fordi den representerte en tilbakevending til en mye eldre tro - eldre enn den greske kulturen som lenge har vært ansett som en innflytelse på kristendommen. I 'Temple Theology' forklarer Barker hvordan forkynnelsen av evangeliet og den tidlige kristne troen vokste ut av århundrer gamle hebraiske lengsler etter Guds opprinnelige tempel. Disse lengslene utgjør grunnlaget for den eksilteologien som finnes i Det gamle testamentet, og får oss til å revurdere forholdet mellom kristendommen og den hebraiske tradisjonen. Dette er ikke et fundamentalistisk verk som fremstiller ideen om at 'det eldste er det reneste'. Tvert imot anerkjenner den at Det gamle testamentet har et komplekst arv, og at de som delte denne arven ikke nødvendigvis hadde de samme troene eller skriftene - blant disse var de første kristne. I sin utforskning av tempelteologi avdekker Barker klare referanser og troer i fundamentale kristne konsepter som soning, skapelse og pakt. Dette er et grundig og innsiktsfullt verk.