I boken 'Undoing Suicidism' utforsker Alexandre Baril hvordan mennesker som sliter med selvmordstanker opplever en form for undertrykkelse som han betegner som strukturell selvmordisme. Dette er en skjult form for undertrykkelse som tidligere ikke har vært anerkjent eller grundig teoretisert. Hvert år fører denne selvopplevelsen, sammen med de forebyggende strategiene og fortellingene som omgir den, til ytterligere vold og skade, inkludert kriminalisering, fengsling, diskriminering, stigmatisering og patologisering av sårbare individer. Dette rammer spesielt marginaliserte grupper som opplever flere former for undertrykkelse, deriblant queere, transpersoner, personer med nedsatt funksjonsevne og psykiske helseutfordringer. Baril stiller spørsmål ved den rådende oppfatningen om at det beste måten å hjelpe selvmordstruede personer på, er å følge en forebyggingslogikk. Han fremfører den tankevekkende ideen om at støtte til assistert selvmord for personer med selvmordstanker kan være en mer effektiv tilnærming for å hindre unødvendige dødsfall. Med introduksjonen av en ny queercrip-modell for (assistert) selvmord, inviterer han leseren til å forestille seg hvilke muligheter som kan oppstå dersom vi begynner å tenke annerledes om (assistert) selvmord.
