I denne unike samlingen undersøker den anerkjente litteraturkritikeren Shoshana Felman og psykoanalytikeren Dori Laub minne og vitnesbyrd, med en fokus på deres generelle sammenheng med skriving og lesning, samt deres spesifikke tilknytning til Holocaust. Boken beveger seg fra det litterære til det visuelle, fra kunstnerisk uttrykk til selvbiografiske betraktninger, og fra psykoanalytisk til historisk perspektiv. For første gang definerer forfatterne Holocaust-tragedien som en radikal krise av vitnesbyrd, der 'det utenkelige historiske fenomenet… en hendelse som eliminerer sitt eget vitne' blir belyst. Gjennom en veksling mellom et litterært og klinisk perspektiv, retter forfatterne oppmerksomheten mot den endrede relasjonen mellom kunnskap og hendelse, litteratur og bevis, tale og overlevelse, samt vitnesbyrd og etikk. Denne boka er en dyp inngang til forståelsen av traumer og deres innvirkning på individ og samfunn.
