I boken 'Art Nouveau' utforsker Alastair Duncan den spektakulære oppstigningen og den påfølgende nedgangen til Art Nouveau-bevegelsen. Dette kunstneriske fenomenet oppsto som en reaksjon fra unge kunstnere og designere mot det kvelende tradisjonalisme og revivalisme som preget de fine og dekorative kunstene på midten av 1800-tallet. Den 'nye kunsten' begynte å gjøre seg gjeldende rundt 1895, og fikk innflytelse innen arkitektur, møbeldesign, glasskunst, keramikk og andre anvendte kunstformer, før den ble overskygget etter første verdenskrig. Bevegelsen ble gjenoppdaget på 1960-tallet. I denne grundige fremstillingen gir Duncan en inngående redegjørelse av denne betydningsfulle bevegelsen, og han presenterer de sentrale personlighetene, som Mucha, Lalique og Tiffany, med vekt på deres mål, prestasjoner og den historiske konteksten som formet bevegelsens fremvekst.
