Denne boken gir en grundig ny vurdering av Germaine Richiers betydning og innflytelse innenfor 1900-tallets skulptur. Germaine Richier (1902–1959) har en sentral plass i moderne skulpturs historie. Med sitt hovedfokus på bronse revitaliserte hun figuren som kunstform, og skapte radikalt nye bilder av menn og kvinner i etterkrigstiden. Hennes verk kombinerer det menneskelige legemet med naturlige former, og balanserer mellom abstraksjon og figurativ kunst. Richier var den første kvinnelige kunstneren som fikk en soloutstilling i sitt liv ved Musée National d’Art Moderne i Paris, og hun inntok en unik posisjon som en vellykket kvinnelig karrieremaler på 1940- og 50-tallet. Hun stilte ut internasjonalt og utviklet en stil som i stor grad har blitt overskygget av den mannlige kanonen som dominerte kunstscenen. Denne omfattende nyvurderingen av Richiers samlede verk fastslår hennes sentrale rolle i den kunstneriske konteksten av sin tid, samt hennes innflytelse på skulptur i det 20. århundre.
