I 1955 publiserte Henri Cartier-Bresson boken 'The Europeans', en samling fotografier som ble tatt over en periode på fem år. Hans portrett av kontinentet skildret et lanskap preget av krig, der folk levde blant ruiner og bar preg av sult. I denne boken, som først ble utgitt førti-fem år senere, sammenstilte den anerkjente fotografen et langt bredere utvalg av bilder som spenner over årene fra slutten av 1920-tallet til tidlig på 1990-tallet. Cartier-Bresson reiste over hele Europa, fra den skandinaviske skjold til de balkaniske karstene, fra de bretonske granittene til de irske myrene, for å fange hva det vil si å være europeer. Utover nasjonalismen og de særegne egenskapene til hver kultur og nasjon, fant han bevis på en større identitet, en familielikhet delt mellom folkene og deres landskap. 'The Europeans' dokumenterer innbyggere både fra byene og landsbygda, hvor vi ser dem i arbeid, på gatene, reise og småprate. Noen ganger er de ensomme skikkelser; et fotografi kan vise drømmen i deres øyne.
